REDUKSJON AV ARVEAVGIFTEN I SPANIA

Vi har siden sensommeren 2012 skrevet en serie om skatt.  I de siste utgavene av Aktuelt Spania har vi sett på arveavgiften. I denne utgaven skal vi oppsummere skatteserien.

Veldig mange personer er livredde for arveavgiften i Spania. Som vi har sett i diverse tidligere utgaver av Aktuelt Spania er redselen delvis ubegrunnet. Men når dette er sagt, er det en kjennsgjerning at det for mange skandinaver (ikke alle) vil være høyere arveavgift i Spania enn i hjemlandet. Dette gjelder særlig jo større netto formue man har på spansk territorium, og særlig hvis arvingene er bosatt i hjemlandet.
Spørsmålet som da oppstår er naturligvis: Hvordan kan jeg lovlig redusere arveavgiften i Spania? (vi forutsetter at man allerede eier eiendom i Spania, og ikke f.eks. har satt eiendomen på navnet til barn, barnebarn ol. allerede ved kjøpet).
Svaret på spørsmålet er prinsipielt sett enkelt. Du må «flytte» verdiene i den spanske eiendommen din (hovedverdien til 99,99 % av alle nordmenn på spansk territorium) til et annet land hvor arveavgiften er lavere enn i Spania. Dette innebærer som regel at nordmenn ønsker å flytte verdien hjem til Norge (evt. til Luxembourg el.). Hvordan flytter man så verdien av en eiendom? Jo, man kan gjøre dette både lovlig og enkelt på to måter.
1) Man reduserer eiendommens nettoverdi med et stort pantelån. Dette reduserer arveavgiftsgrunnlaget i Spania, fordi all arveavgift er basert på nettoprinsippet (altså eiendeler minus gjeld). Deretter flyttes de likvide midlene man har frigjort fra eiendommen via pantelånet til en konto i f.eks. Norge. Siden lånerenten i Spania er så lav som den er, vil de fleste nordmenn kunne få bedre vilkår på høyrentekonto i Norge enn den spanske lånerenten, ergo tjener man faktisk penger på operasjonen. I tillegg har man da reelt sett flyttet eiendommens verdi tilbake til Norge.
Ved dødsfall vil da den «flyttede» eiendomsverdien svare arvegift til Norge istedenfor Spania. Forutsetningen for at løsningen skal være enkel, lovlig og god er at pengene oppgis til beskatning i kontolandet og at sparerenten overstiger lånerenten (her må man ta hensyn til omkostningene ved operasjonen også).
Et eksempel:
Man har en eiendom som er verdt 500.000 euro i Spania. Man ønsker å redusere det spanske avgiftsgrunnlaget for at ens 2 barn hjemme i Norge skal få lavere arveavgift. Man tar opp et lån i Handelsbanken på f.eks. 400.000 euro. Grunnlaget for avgift i Spania er da redusert til 100.000 euro (500.000 – 400.000). Hvert av barnas avgiftsgrunnlag i Spania vil ca. 34.000 euro istedenfor ca. 235.000 euro. Areavgiften til Spania blir da naturligvis mye lavere. De 400.000€ man fikk av Handelsbanken kan settes inn på høyrentekonto i Norge til 4 %. Lånerenten er ofte 2-3 %. Hvis pengene står i Norge vil arvingene betale arveavgift til Norge på disse pengene.
De får da minstefradrag på 470.000 kroner pr. forelder og pr. arving. I tillegg skal de bare betale 6-8 % avgift på beløp utover dette.
Boets størrelse er med andre ord det samme, det er ikke snakk om unndragelse av arveavgift, men om en territoriel flytting av bomidlene fra ett land til et annet (med gunstigere arveavgift). Det er lovlig skatteplanlegging. Tilsvarende er det å sette pengene i finansielle produkter i Luxembourg lov så lenge man oppgir midlene til det landet man er skattemessig bosatt (være seg Norge eller Spania). Men man må jo naturligvis være forsiktig med valg av produkter så man ikke taper pengene på spekulative investeringer.  
2) Man overfører eiendommen til et utenlandsk aksjeselskap (dvs. ikke-spansk selskap). Løsningen som er billigst er å skyte eiendommen inn som tingsinnskudd i f.eks. et norsk AS, i forbindelse med en kapitalforhøyelse av et eksisterende selskap. Kostnadene med denne operasjonen i Spania er overkommelige fordi man ikke må betale 8 % dokumentavgift. Ny hjemmelshaver av eiendommen blir da det norske aksjeselskapet. Ved et dødsfall vil ikke eiendommen som sådan inngå i boet i Spania fordi selskapet ikke har «dødd». Informasjon om dødsfallet er forøvrig heller ikke tilgjengelig, fordi det ikke er eieren som har selskapets prokura, men styrets formann. Verdien av eiendommen, indirekte via verdien av aksjene i hjemmelsselskapet, vil gå inn i dødsboet i selskapets hjemland, i dette tilfellet Norge. Arveavgift vil da også måtte svares til Norge. Dette er som før nevnt gunstigere enn å betale arveavgift til Spania.
I begge tilfellene nevnt ovenfor, og også i eventuelle andre strategier i skatteplanlegging, er det svært viktig å vurdere de konkrete forholdene i hver enkelt sak. For å kunne gi gode råd må de helt spesifikke forholdene legges til grunn, og man bør regne i kroner og øre på de ulike alternativene (inkludert omkostningene ved operasjonene) før man trekker noen klare konklusjoner mht. gunstigheten av den ene eller den andre løsningen. Ingen må derfor ukritisk tro at slik planlegging er en god idè for alle. Det er som sagt også slik at mange nordmenn med et «typisk» bo på 200-300.000 euro i Spania ikke trenger å bekymre seg for arveavgiften hvis de har 2-3 barn som arvinger. Da er nemlig arveavgiften på nivå med den norske, dvs. ca. 10 %.
Understreker avslutningsvis nok en gang at de to hovedalterantivene skissert ovenfor bare er lovlige så lenge man oppgir de likvide pengene man har frigjort fra eiendommen i Spania. Hvis man sylter ned pengene på en ukjent konto i Luxembourg el. og ikke oppgir verdien verken i hjemlandet eller Spania, begår man ulovlig avgiftsunndragelse. Den lovlige arveavgiftsbesparelsen ligger i å flytte verdiene fra høykostlandet Spania til et annet land med lavere arveavgift.
I neste nummer skal vi se på enkelte nyheter innenfor skatt- og avgift som får betydning for nordmenn i Spania.

Aktuelt Spania, la mejor revista para el mundo escandinavo.

Spania - Spania - Spania - Spania - Spania
Bifrost law, NORSK ADVOKAT

0 comentarios :

Publicar un comentario